«Ullern – bydelen som ble borte»

I resepsjonen på Plan- og bygningsetaten i Oslo er det utstilt en stor modell over byen, med gater og hus, elver og fjordarmer. Når man trykker på en knapp, kan man få frem ulike opplysninger, som for eksempel store utbyggingsprosjekter. Det er bare én hake ved denne modellen, og det er at den mot vest stanser ved Frognerparken. Det kan kanskje ha historiske årsaker, men det er tross alt over 70 år siden Ullern ble en del av Oslo, så man har hatt god tid på seg til å utvide modellen. I stedet kan vi si at bydelen bokstavelig talt møter veggen.

Nå kan man jo spørre seg om dette har noen betydning; det dreier seg tross alt bare om en modell. Når vi trekker det frem, er det fordi mye kan tyde på at dette fraværet gjør at Ullern ikke står fremst i bevisstheten til byplanleggerne. Den er blitt en mytisk bydel, en bydel som eksisterer som forestilling i folks bevissthet: I Ullern er alle rike, de sitter under epletrærne i de store hagene sine og nyter stillheten. Og de vil fremfor alt ikke dele plassen med noen andre.

Ingen ting kan være mer feil: Ullern er en svært trafikk- og støybelastet bydel. I sør går E 18, i nord går Ring 3. Alle som skal gjennom Oslo, østover og vestover, kjører gjennom Ullern. I øst går Sørkedalsveien ned fra Smestadkrysset, som i tillegg har trafikk sørover og nordover. Når man legger til at bydelen sogner til Lysaker i vest, et sterkt trafikkert knutepunkt, skjønner man at det kan være så som så med stillheten for innbyggerne.

Dessuten er det en myte at bydelen har så mange eneboliger. I følge Statistisk sentralbyrå, er det bare cirka 20 prosent eneboliger i bydelen; de fleste boligene er leiligheter, nesten 50 prosent, resten er rekkehus og flermannsboliger. Det foregår dessuten flere store byggeprosjekter, blant annet Harbitz torg som snart er innflytningsklart. I tillegg vil byggeplanene for Fjordbyen vest - Lysakerbyen og Skøyen gi bydelen minimum 6000 flere leiligheter de neste par årene.

Som lokalpolitikere er vi opptatt av at den byutviklingen som skjer i Ullern er vel gjennomtenkt og foregår på innbyggernes premisser, ikke på utbyggernes. Derfor vil vi arbeide aktivt for at bydelene skal få styrket sin rolle i behandlingen av og beslutningsprosessene i byutviklingssaker. Beslutningene må tas av de som vet hvor skoen trykker, og utbyggingsprosjektene må sees i sammenheng. Nødvendige og viktige prosjekter, som Oslos vannforsyning og Fornebubanen, må konsekvensutredes, planlegges og koordineres slik at de ikke reduserer Ullern til en støyende, forurenset trafikkmaskin i årevis fremover.

Byutvikling er én ting, folkehelse er en annen, og da tenker vi på både fysisk og psykisk helse. Vi aksepterer at det trengs flere boliger i Oslo, også i Ullern, men vi må ta hensyn til innbyggernes behov for trygghet i sin bosituasjon. Planlagte prosjekter må presenteres så tidlig som mulig, og de som er berørt må få anledning til å uttale seg – og bli hørt. Ofte kan en god dialog gi gode, omforente løsninger, der de forskjellige behovene ivaretas.

Vi ønsker at den utbyggingen som skjer, skal være i harmoni med de boligene som allerede finnes. Småhusene har sine åpenbare kvaliteter, og må få ta sin plass, ikke stå igjen som enkelte museumsgjenstander blant høyhus. Vi vil at det skal utvikles et byområde med variert bebyggelse av ulike typer boliger, offentlige bygg og næringslokaler. Dette innebærer også flere kommunale leiligheter, og boliger som gjør at ungdom og mennesker med vanlige inntekter kan ha råd til å komme inn på boligmarkedet i bydelen, som for eksempel gjennom leie-til-eiemodellen.

Som nevnt, er det et flertall som bor i leilighet i Ullern. Det betyr at bydelen trenger park- og grøntområder, torg og andre fellesområder. Vi må bevare og vedlikeholde de blågrønne rekreasjonsområdene vi har, som Kikkutkollen, Hoffselva, Lysakerelva og Sollerudstranda. Både barn og voksne i alle aldre har behov for plass, grønne lunger, stillhet og ro i nærheten av der de bor, det vil si i sykkel- eller gangavstand fra hjemmet. Ingen må eksponeres for støy og forurensning døgnet rundt. Det gjelder for alle byens innbyggere, også de som bor i Ullern.

Ett eksempel på et viktig rekreasjonsområde som har vært i faresonen, er Sollerudstranda. I forbindelse med Oslos vannforsyningsprosjekt har det vært planlagt uttak av masse fra tunnelarbeidene tvers over stranda, et arbeid som var beregnet å ta cirka 7 år. Nå har byråd Arild Hermstad kommet med den gode nyheten at disse planene er skrinlagt, og at massene i stedet skal tas ut ved Makrellbekken og ut på Ring 3 (med den økte trafikkbelastningen det medfører der). Det opplyses om at det fremdeles vil bli behov for cirka 8 måneders anleggsaktivitet på Sollerudstranda, utenfor badesesongen, men siden stranda blir brukt som tur- og lekeområde hele året, er det viktig å sørge for at denne anleggsperioden virkelig blir så kortvarig som mulig.

Når vi vet at den sørvestlige delen av Ullern kommer til å bli en stor anleggsplass i uoverskuelig fremtid, med store trafikkprosjekter og bygging av Lilleakerbyen, er det desto viktigere å bevare Sollerudstranda som et fristed for utbyggingstrette innbyggere.

Hovedhensikten vår med dette innlegget er å minne om at Ullern eksisterer, og at bydelen med sine mer enn 30 000 innbyggere må settes på kartet. Vi regner ikke med at Plan- og bygningsetaten flytter vegger for å få oss med på sin modell, men vi regner med at både de og politikerne sentralt tar mer hensyn til oss i den videre byutviklingen.

Katrine Ore1. kandidat for Arbeiderpartiet til Ullern BydelsutvalgBente Christensenleder av Ullern Arbeiderpartilag og 3. kandidat til Ullern Bydelsutvalg

Artikkelen ble første gang publisert i Akersposten 13. juli 2019.